Finn satte startskuddet
- Vårt første slag ord var "ikke best, men flest". Vi hadde ikke noe mål om å bli Skjalg eller Viking, men vi ville være flest mulig. Spesielt de unge. Målet var å skape samhold og trivsel i bydelen vår, forteller Finn Sandberg. Han er en av grunnleggerne av FGI.
"Ikke best, men flest"
Det var slagordet som ble valgt da FGI ble stiftet en kveld i mai 1983. Bland flere tilstede var Finn Sandberg. Han skulle senere bli en viktig mann i historien til idrettslaget.
Fra skog og myr til idrettsanlegg
Finn Sandberg var en av de som fikk det hele i gang. Året var 1983, og Knudamyrå besto for det meste av skog. Finn flyttet til Forus og Gausel i 1980. Han ble raskt kjent med andre som bodde i området, deriblant ildsjelene Tor Arvid Josdal, Helge Mangersnes og Frode Fjeld. Sammen kom de frem til at de hadde et felles mål. De ville få til noe nytt på Knudamyrå, noe som kunne bety noe for folk, spesielt de unge, og som kunne bidra til å skape samhold i bydelen.
I Finns periode frem til 90-tallet begynte klubben å stable seg på beina. Den britiske skolen skulle bygge ut tomta, og Finn forhandlet seg frem til at de kunne dele på området. Den første grusbanen ble til, og de aller første spillerne kunne komme. Gjengen ble intervjuet på Radio Vest, som hadde fått nyss om de fem mennene som ville starte idrettslag på Forus og Gausel. I 1985 ble det laget et plandokument, og det første slagordet ble tenkt ut. Valget falt på «Ikke best, men flest». Etter hvert kom også klubbens første drakter, de gule og grønne, som skulle bli dagens hvite og blå en gang på 90-tallet.
Finn var aktiv i etableringen av fotballen, friidretten, og etter hvert også håndballen.
- På den tiden satt jeg i bydriftsutvalget i Jåtten bydel. De hadde planene klare for å bygge en gymsal ved Gautesete skole. Egentlig var planen en ganske liten gymsal, men ved hjelp av en dose overbevisning ble det i stedet bygd en stor hall. Og vipps, så hadde vi et sted å spille håndball!, smiler Finn.
40 år med innsats, samarbeid og heiarop
Veien fra begynnelsen i 1983 og frem til i dag har vært et eventyr for FGI. Klubben har både tapt så det sang, og vunnet så det ljomet på tribunen. Nye baner har kommet på plass, og nye medlemmer har strømmet til. At det de satte i gang i 1983 har betydd noe, er ikke Finn i tvil om.
- Både vi, og de som har kommet etter oss, har fått til det meste på egenhånd, betalt med penger klubben selv har klart å samle inn. Jeg tror ikke det finnes mange idrettslag som kan skryte på seg et slikt anlegg, bygd opp med egen innsats, og betalt fra egen lomme. At FGI har fått det til, viser derfor tydelig at dette har betydd mye for folk. Alle, både ledere og medlemmer, barn og foreldre, ville like mye.