"Jeg er både Manchester United-fan og Viking-fan, men FGI er helt klart den klubben som ligger nærmest hjertet mitt. Skjer det noe med dem, så skjer det noe med meg", forteller Geir Støle mens han smiler.
"Vi satt på tribunen i blå dresser og håpte på å tape mindre enn 10-0. Vi vant 2-1, og da skjønte vi at vi kunne få til hva som helst, selv som breddeklubb."
Geir Støle sier han har vokst opp med fotballen under hodeputa. Hans engasjement for fotball har vært til stede helt siden barndommen, og det har bare vokst. Geir ble aktiv i klubben da sønnen hans Sindre begynte på fotball, rundt 1998. Siden den gang har han hatt en rekke ulike verv, og nå, 27 år senere, har klubben fortsatt hedersplass i hjertet hans. Konklusjonen er klar: Det har vært et eventyr.
– Jeg begynte som hjelpetrener på grusbanen her oppe, og derfra ballet det på seg. Det var en veldig aktiv periode for klubben. Idrettslaget økte enormt i antall medlemmer, klubbhuset hadde kommet på plass, og styret som kom før oss hadde gjort en fantastisk jobb med å få FGI opp og frem. Det var utrolig mye giv i klubben, og enkelt å få folk til å bli med og ta i et tak, forteller han.
I løpet av Geirs første tid i klubben skjedde det mye. Administrasjonen kom på plass, FFO ble etablert, og FGI satte et stort fokus på likestilling av kjønn. Etter hvert kom det også tre nye kunstgressbaner. Å peke ut et viktig øyeblikk er ingen oppgave. Likevel har enkelte hendelser satt spesielt dype spor.
– Jeg husker godt da 98-årgangen vår med Jenter 16 kom seg til finalen i Norgesmesterskapet. Lise Klaveness var kommentator, og vi satt på tribunen i blå dresser og håpte på å tape mindre enn 10-0. Vi vant 2-1, og da skjønte vi at vi kunne få til hva som helst, selv som breddeklubb, forteller Geir.
Etter en solid karriere som geofysiker i Equinor kjente Geir at det var på tide å prøve noe nytt. Han fant seg derfor en helt ny jobb, i selveste Fotballforbundet. På fritiden er han leder for valgkomitéen til FGI, og tar seg en tur til tribunen på kamp så ofte han kan. For Geir består livet først og fremst av tre ting: Familie, jobb, og FGI. At det vil fortsette å være slik, er han ikke et sekund i tvil om.
– Forus og Gausel er den bydelen i Stavanger der befolkningsprognosene er størst, så at flere kommer til å strømme hit til Knudamyrå, kan vi være helt trygge på. Mitt håp for de neste 40 årene er at anlegget vokser for å gjøre plass til nye medlemmer og at samarbeidet vårt med naboklubbene blir enda større og bedre. Men viktigst av alt håper jeg at verdigrunnlaget vårt blir videreført, at Knudamyrå fortsetter å holde dørene åpne for alle som vil være med.